tirsdag 16. august 2011

IKEA favoritter #1.1

Ja, det er Tranetorp spisebord. Det var kjærlighet ved første blikk. Enkle, rene linjer og hvitbeiset eik. Akkurat det jeg var på jakt etter. Vi kjøpte likegodt to. Jeg raste forbi inspirasjonsbiten i andre etasje, lot fru bli igjen i barneavdeling på jakt etter småkjøp til barnehagen, og hastet gjennom alle godsakene i første etasje, noe som forøvrig er umulig, med folk, hyller, handlevogner og IKEA poser over alt! Svetten begynte å sile. Jeg nektet å dra den drøye timen for å innse at den eneste grunnen til å dra inn denne gang var forgjeves. Og der på reol 10 plass 25 lå de. To bord igjen til oss. Jeg dro de ut og svetten silte igjen, 50kg er ikke akkurat en vekt jeg er vant med til daglig, slepet de litt bortover gulvet, og startet den ensomme beleiringen inne blant hyller på hyller med pappesker. Jeg stod som en standhaftig soldat i drøye 25 minutter, jeg hadde mest lyst til å bruke eskene som ryggstøtte og rett og slett sette meg på gulvet etter å ha presset meg gjennom IKEA befolkningen! At ikke folk kan flytte seg når jeg har dårlig tid, såpass må de vel forstå.. Plutselig kom redningen i form av en kvinne med det rullende redningsfartøyet. Jeg var jomfruen i nød. Jeg pustet lettet ut. Men det var ikke over. Ikke bare skulle det redde meg, men også treverk på tilsammen 100 kg som skulle løftes ombord og trilles avgårde til tollstasjonen for betaling, ut i en Golf, som akkurat da virket som en matchbox bil, når vi forsøkte å tilpasse eskene bak, eller tilpasse bilen til eskene. Jeg husker ikke helt. Jeg hadde heldigvis noen ekstra krefter på lager, og fikk presset de inn. Tanken på at de skulle ut igjen hadde heldigvis ikke slått meg enda, da jeg satt der på vei hjem med knea oppunder halsen, i svak lykkerus, og med kramper og stive ledd ventende i nær framtid. Det gikk mot natt da vi endelig kunne svinge inn på eiendommen og vrikke og vralte seg ut av bildøra. Jeg var på nytt fulladet og med mulighet for overdrivelser gikk det som fot i hose, hånd i hanske, finger i nesa osv. å få bordene ut og inn og ned. Spenningen var stor da de ble åpnet og gleden enda større da vi innså at skruingen var av den minimale sorten. Takk kjære IKEA! Men du må ikke tro det hjelper på forholdet vårt, det er fortsatt på et elsk/hat stadie..








Nå danner de sammen et rektangulært bord med god plass til 8 gjester, og vi har muligheten til å sette de mot hverandre og få bord på litt i overkant av 4 meter og dermed 18 gjester! Stolene er fra Bohus og står igjen fra forrige spisestue. Jeg ønsker meg hvite Eames, så det er vel bare begynne å spare.. Over bordet skal en stor Semi Pendel få henge etterhvert!


anders

3 kommentarer:

  1. Pussig: I butikken og katalogen gikk jeg rett forbi, selv om jeg kastet lange blikk etter bena til Sigurd benk (og ønsket at de var i eik). Men når jeg møter Tranetorpx2 på nytt i bloggen din, tar det knapt et øyeblikk før jeg angriper mitt eget spisebord med målebånd.

    Takk for inspirasjon, og gratulerer med flott(e) bord.

    SvarSlett
  2. Haha, du kan da være glad du hadde en bil å putte de inn i! Du aner ikke hva jeg har dratt med meg både til fots og med buss fra Ikea da jeg bodde i Trondheim, dog ikke bord på 50 kg gange to men likevel - det er et under at jeg ikke har armer som når ned i gulvet! :)
    Men hva lider man seg ikke igjennom for å få et så flott resultat, kjempefine bord og kjekt med plass til så mange :)

    SvarSlett
  3. hehe støtter deg på den! hadde jeg bodd litt nærmere Ikea hadde jeg nok blitt en drassende fotgjenger jeg også;) så skal ikke klage for mye... man må lide litt for det man begjærer;) og takk

    SvarSlett